Forhjulet graver seg dypt ned i gjörmen, och bakdekket
slirer når jeg pröver att få sykkelen att flyte
ovanpå, regnet vräker ned jeg må slå av for att se
noe og "vegen er i opplösning.
De få ganger jeg tör se i speilet ser jeg hvordan
Vidar (G) kurar ihop seg i ösregnet. Vi föler oss som
to cowboys som rider genom stormen på jakt etter
det ukjente.
"
Jeg smiler og tenker på skipper Harald Larsens
vannskilje ved Lia bru der ham dura fram og tillbake
allt lenger ut i sand og van, og allt raskere.
Ham ga seg ikke för han drenkt seg sjöl og fotografen
Fred Magne fra Vi Menn. Hjelmen er ikke tett for vann
når det kommer nerifra.
"
Vi er i hvert fall törrere en Harald, og hade en dejlig tur
ner till Harpefoss,der vi folgte den svingede og smale
asfaltvegen på vestsida ned till Hundorp.
Tross regnet ga vi
på ganske godt i svingene og jeg kunde föle smilet fra Vidar
tross flere meters avstand. Den karln kan kose seg uansett.
Tar Friisvegen over Ringebufjellet, (tåke over 1000 m)
og svinger av in på en skickelig grusveg vid Skjerdingfjellet,
25 km dejligt grus og nå liker vi oss godt igjen, durer gjennom
svingene på lett sladd, men må slå av på gassen når vegen blir
mer gjörmete i regnet. Må ut med foten og stötte noen ganger,
men Vidar grejer det uten problemer.
"
Tenker på Otta rundt og den vessle vegen etter
skifferbruddet NV for Otta, det sklir litt åt alle
håll og det gjelder att holde seg i sporet og
gi på gass, ellers blir det en velt. Lenger ned mot
Åsen er det noen lange "bomp" i vegen og forhjulet
lyfter og det hisser i magen når sykkelen lyfter
YIHAA :-))))))))))))
"
Fra Koppang till Åkreströmmen går 20 km av den gamle Kongevegen
og jeg föler att KUNG Vidar må pröve denne vegen som vaert laga
bare for konger. Etter flere forsök att finne den igjen(jeg
måtte gi opp i en bratt bakke med STORstein, men Vidar klarte
det) fandt vi in på rett veg og jeg kjenner strax igjen meg,
vi drar oppover mot moraplassen og kommer att in i ett
STEINPARTI, men nå er det ikke så bratt, så jeg klarer det,
og noen vannhull seinere har vi passert det vaerste og stopper
og koser oss ösregnet till tross. Vidar gliser fra öre till öre
og sier hele tida att Livet er godt.
En röyk og en kaffe seinere drar vi videre ner mot Åkreströmmen
på deilige kjöreglade veger.
"
Tenker på tömmervegen vid Sjoa Elvepark hvor jeg
viste in gjengen, og Erik G sa: vent litt, så jeg
får fram videokameran og kan filme da di kommer
litt lenger opp. Vi ga ham c:a 8 sek forsprang,
og når jeg kom till 3:e venstresving (120 grader)
var det spor etter ham rett fram ut av gruset,
og in igjen en god beta lenger fram, sporene ble
dypere og bredere lenger opp, og 2 km lenger opp
la den fyste og hvilte seg, men siden vi hjalpt
ham opp var han strax på gang igjen, for ferd opp
till setern. Henrik fandt en annen avstikkere men
måtte gi opp da vegen forsvandt. Nere vid Sjoa
vilte vi oss og ljög litt om hvor raskt det hade gått.
"
Vidar viste meg ett sandtak hvor ulven passerer innen gamlebrua
over Mistra, regnet hade rydda alle spor, men stedet er lagra
i minnet for fremtida bruk. Vi stopper hos Vidars svigerfar
i Östvollen og spiser en sein frukost og törker oss vid peisen.
"
En tjurkalv slenger seg opp ur gröfta midt for
meg, og krysser vegen midt bak meg, ser i
speilet hvordan Vidar bremser hart og svinger
bratt for att komme forbi, og siden glir han
opp nemme meg og gör tommen opp med begge
henderne og gliser godt. Den fyren ligner
ikke på noen annen (heldigvis).
"
Milla Kjernmoen og Gravberget er jeg nemme att gi opp og snu
tillbake, AT:n synker allt dypere i gjörmen, regnet er enda
verre en tidligere og vegen er nyhövla. Jeg grejer nesten
ikke att holde sykkelen, sliter allt mere i hendelen, og
arbeider meg orntli svett, og det blir enda verre da. Noe
må gjöres for att slappe av og la sykkelen greje det sjöl.
"
Tenker på turen bakpå med Gro på Varaderon for
att hemte Steins "Flåklypte DR 800" bortafor
Lom.Nydelig fra start till slutt, jeg satt der
bak og koste meg med lukkede öyne og prövde
att henge med på i vem sving vi var ned mot
Rv 15. I svingene för Grov gick det orntli
raskt, men med nydelige sporvalg
og en total harmoni i kjöringa. NYDELIG :-)))))
Jeg sovna t.o.m en stunn etter Lom men vokna
raskt i en bomp strax för Flåklypa.
(og jeg er normalt helt skrekkslått av å sitte
på med noen.) Stein, neste gang kan du vel
parkere DR:n litt lenger bort.
"
Finner en egen harmoni, og grejer att slappe av litt i kjöringa
(takk Gro) og så går sykkelen direkte litt bedre.
Viser Vidar hvor floterköja vid Haldammen ligger, og vi går in
og treffer en gutt og ei jente som tror vi er helt gal, vi tar
en kaffe og en röyk og forklarer for di andre att dette er
kjempegöj uansett störtregnet, og drar videre på småveger mot
Possåsen og Svenskegrensa der våre veger skilles.
Vi har allerede kjört 350 km hvorav mesteparten dejlige men
gjörmete grusveger. Vidar har 1 times kjöring hjem till bastun,
men jeg har heldig nokk 4 timers deilige grusveger hjemmover.
TAKK Vidar for ett kjempegodt reisesellskap, det er deilig att
ha en reisekamerat som bare ser muligheter og ingen problemer.
For meg er du KONGE VIDAR av GRUS.
"
Strax hjemme, mörkret har omgivit meg og ljuset
fra min AT lager en tunnel i den sorte kvelden.
Jeg föler att jeg flyver frem over gruset og
sliten som jeg er lar jeg bare AT:n greje seg
sjöl og bare föller med gjennom skogen.
Nok en gang en cowboy som lar sin vilde hest
dra videre mot nye eventyr, og tenker allerede
på neste tur till Norge di fyste dagane i Sept,
men da blir det nok på den vessle DR 650:n
som tåler enda bedre (dåligere) veger, må
pröve en ny veg over Alvdal Vestfjell og
området milla Hjerkinn og Aursjöhytta. Det
MÅ gå att finne en veg over der.
"
Hilsen Elving
#101
#################################################################
# ETT SPECIELLT TAKK till Tom Cevro og Stig Pettersson, #
# uten dem hade det #
# IKKE blitt noe Bukkeritt dette året. #
#################################################################